Stryn - høl til høl

Bli med oss gjennom denne vandringen fra høl til høl, eller hopp rett til hølene ved å trykke på navnene her. Det begynner på Øvre sone gjennom Ytreeide og videre ned Cut Bushes, Kyrkjenausthølen. Den største hølen på Øvre sone er Nausthølenhvor det er to store fiskebrygger og flere standplasser for laks og sjøørret.
På nedre sone finner du høydepunkter som Furubekken, Smalevegen og Samson

Øvre Sone

Ytreeide

Ytreeide, på et strekk som kalles Beisen (Boyles pool). Hølen er en svært god høl for ørretfiske, men det er også en bra plass for laksen. Den er fin å fiske med flue. Hva navnet kommer av er noe usikkert, men det kan være en fornorskning av det engelske orde base, som kan tyde på at de britiske fiskerne hadde leirplass i området. En annen mulighet er at hølen var favoritten til en engelskmann ved navn Boyle.

Det er bygget fiskebrygger som gjør det enkelt å komme til den øverste delen av strekket, men det er samtidig fort gjort å skremme fisken bort om man tramper opp over broen. Et godt tips om man skal fiske fra toppen er å gå opp og ta en god pause før man begynner fisket. Fisken står gjerne i området rett utenfor der broen starter nede ved hvilebuen.
 

Storeteigen

Fra hvilebuen og nedover er det et langt strekk som heter Storeteigen, eller Cut Bushes. Storeteigen er navnet strekket hadde før engelskmennene leide elven i 1870-årene. Da var elvebredden så tett bevokst av kratt at det sto i leiekontrakten at grunneierne skulle holde krattet borte så britene kunne fiske. Derav navnet Cut Bushes. Her er det et utrolig flott fluestrekk.

Til å begynne med kan strømmen være litt utfordrende å fiske med flue, men etter noen forsøk lærer man hvordan man skal mende for å få fluen til å gå fint. Det er fint å bruke sinktip for å få fluen ned under overflatestrømmen, som til tider kan være rask. På dagtid er det ofte bra med små fluer (#8-14), men også store tuber fanger fisk om elven er farget. Lange kast er ikke nødvendig fordi dyprennen går to meter fra land. Det er imidlertid en del fine standplasser også lenger ut i elven, Steinene og strømkantene er enkle å se. Det er god plass til bakslengen her, nå som før. Mange liker også å fiske med mark på dette strekket, men som fluestrekk er det klassisk.
 

Kyrkjenausthølen

Hele veien ned til Kyrkjenausthølen er det spennende å la flua sveipe inn mot land. Denne store hølen har fått navnet sitt fra den gang Kyrkjeeidarnane hadde naustene sine her. Nå står det kun ett naust tilbake. I tidligere dager ble elven brukt som transportåre, og Kyrkjeeide kan ha vært et handelssted på den tiden.

Hølen er vid, og kan vades. Man begynner helt oppe der hovedstrømmen renner inn i hølen og fisker seg nedover. Her er det gunstig å kaste et stykke ut. På den grunne siden fanges snøret ofte av bakevjen, og det er lett å miste draget på fluen. Lenger ned mot utløpet av hølen er det bedre drag, og her blir det hvert år tatt mye stor fisk på flue.

Mange velger imidlertid å fiske hølen med båt. Harling er mest brukt i det store trøndelagselvene, men Stryneelven er velegnet på grunn av sin bredde og sitt rolige tempo. Harling foregår ved at man ror med flue eller wobler og pendler fra side til side mens man slipper seg ned for hver vending. Har man først opplevd at storørreten eller laksen slår seg på i båten, er man hektet for alltid. Harling krever en del trening, og strømmen kan være en del hardere å ro enn hva det ser ut til fra land.

Kyrkjenausthølen går over i Ytresbrotet. Navnet Ytresbrotet kommer av at den blanke strømmen fra Kyrkjenausthølen blir brutt når elven renner over en rygg midt i elven. Her lå også laksegarden for Ytreeide i eldre dager.

Ytresbrotet er best å fiske med flue fra land fra sørsiden av elven. På nordsiden er det fint med makk eller sluk. For båtfiskerne er dette et av de store hot-spotene hvor det ofte slår seg på stor ørret eller laks i det fluen eller wobleren drar seg over steinryggen midt ute i elven.
 

Nausthølen

Elven fortsetter til Nausthølen. Rett før Nausthølen kommer man til en høl som i Bergen Sportsfiskere også er kjent som Kvalheim-bukten på nordsiden av elven. Her sto John Kvalheim og fisket sine rekordstore ørreter hvert eneste år. De som klarer å lese elvebunnen ser at det på nordsiden av elven er en dypere høl ut fra land her med en del spennende steiner og groper. Her er det også fint å fiske med flue på begge sider av elven.

Nausthølen har to lange trebrygger, og det er en dyp høl man kommer til her. Brekket inn iNausthølen er en spennende plass med flue, spesielt på kveldstid. Men en tidlig tur når solen står opp, kan også gi storgevinst på første overfisket. Nedre delen av Nausthølen er god på flue, men dette er også et av de få stedene hvor man kan sette seg fast om man fisker med mark. Rett utenfor hvilebuen er det en rygg som er spennende å fiske.

Rett på nedsiden av Nausthølen kommer vi til Rasmushølen. Hølen ligger der Ytreidselva (Skjørdøla) kommer ut, og er trolig oppkalt etter en person som het Rasmus som hadde en eller annen tilknytning til hølen. Rasmushølen er stedet hvor de store laksene begynner å gjøre seg gjeldende. Det er ikke få ganger at storlaksen har rullet seg i overflaten etter en storSunray Shadow akkurat her. Store sjøørreter finner vi litt lenger bak i hølen. Strekket er fiskbart fra begge sider, men kanskje best fra bryggesiden.
 

Høgereinene

Neste høl heter Høgereinene, på grunn av den høye kanten ned til elven på nordsiden av elven. Den er også kjent som Monellhølen, et navn den har fra amerikaneren Edmond C. Monell som likte å sitte i båten midt i hølen og kaste. Ofte er det her fisken viser seg når den er på vei oppover elven, men den huser også noen av de virkelig store fiskene som kommer på elven og bare okkuperer godplassen frem til gytetiden. Hølen fiskes best fra båt eller fra havnehagen på sørsiden av elven.

Nå nærmer vi oss broen, men først skal vi gjennom Lydia. Hølen er oppkalt etter Lydia Hurlstone som var svært god til å fiske. Hun var veldig glad i å fiske fra båt og at hun fikk mye viser fangsstatistikken fra 1968 da hun i løpet av fjorten dager fikk 63 laks.

Ved broen ender den øvre fiskeretten i Jakobnausthølen. Navnet kommer av at bruk nummer en på Sætre, Jakobbruket, hadde naust her i gamle dager. Brohølen har fått navnet fra Sætrebroen og er en spennende høl å fiske med så vel flue, mark og sluk. På rett vannstand står ørreten tett i land hele veien fra broen og nedover på sørsiden av elven på veisiden. Utløpet av brohølen har noen spennende strømkanter klin i land. På nordsiden står fisken gjerne mer midt i elven langs grusryggen. På veisiden ligger hølene som perler på snor.

Nedre Sone

Den første man kommer til har fått navnet Smiehola, fordi smia til smeden Rasmus J. Sætre lå rett ved elven her. Rasmus J. Sætre, som døde i 1873, var en dyktig smed, og laget blant annet smedarbeidene til kirkene i Oppstryn, Selje og Stavang. Smiehola ligger tett i land, og ofte tas det stor ørret her. Djuprenna går på veisiden, men det er fint å vade fra nordsiden av elven og fiske med flue mot djuprenna. Helt fra Brohølen er det vanlig å harle hele veien nedover.

Elven gjør nå en sving, og her ligger det en høl som heter Rabben. Hølen har fått navn fra en gammel husmannsplass som lå like ved elven her. Bruket, hvor det en gang lå åtte hus, er nå borte. Rabben betyr tørr bakke eller kul med tørr jord. Hølen er populær blant markefiskerne, men fluen skal man også prøve her.

Rundt svingen kommer man til Furebekken, som også kalles Forebekken eller Laundry Pool. Tidligere kom det ut en bekk fra Fora på nordsiden av elven, Her ble det i eldre tider hentet vann og, som det engelske navnet antyder, brukt som vaskeplass til klær. Fora er et lokalt navn på gårdene på ved elven på nordsiden av elven.

Nigardsnaustet er neste høl som har fått navn fra naustet til bruk nummer 11 på Ytreeide, Nigardsbruket. Hølen har mange store fisker på samvittigheten, og er spesielt god fra båt. Fra sørsiden er det fint å kaste med flue, og mange starter kveldsfisket fra land her oppe før man fisker seg ned Smalevegene.

I dag går riksveien kloss i elven her, men før ble veien her kalt Smalevegane, på grunn av at det var svært smalt med stabesteiner på begge sider. På andre siden av veien rant en liten del av Ytreeidselven, noe som skapte problemer med utvidelse av veien. Selv om veien nå er bred, heter fiskestrekket fremdeles Smalevegene. Her tas det mye ørret, spesielt fra båt. Fra land er det flott fluefiske hele veien fra sørsiden på Sætre.

Ved enden av Smalevegene ligger Talinahølen, som trolig har fått navnet sitt fra Talina Bøe som bodde i huset som ligger like ved. Elven som er relativt grunn hele Smalevegene, blir dypere her nede. Talinahølen går over i Samson, og begge er kjent for sine store lakser. VedSamson lå naustet til bruk nummer tre på Sætre, Utigard. Hølen er oppkalt etter en som het Samson, men kunne like gjerne henspeilet på kjempen Samson og de store laksene.

Det nedre strekket avsluttes i hølen Nyekastet. Navnet kommer av at dette var en ny plass for å drive garnfiske da dette var vanlig i elven. Stedet var velegnet på grunn av den ryddige bunnen. Her tas det ofte stor ørret på flue fra båt.

Kilde: Kristen Magne Kleppe ”Hølar i Stryneelva”, Stryneelva.com